2023-07-19
Lasersveisingtilbyr en rekke fordeler, inkludert presis kontroll, høye sveisehastigheter, minimal termisk forvrengning og muligheten til å sveise komplekse geometrier. Det brukes ofte i industrier som bil-, romfarts-, elektronikk- og smykkeproduksjon hvor høy kvalitet og effektiv sveising er nødvendig. Så hvordan fungerer en lasersveiser?
En lasersveiser bruker en fokusert laserstråle med høy intensitet for å forbinde eller smelte sammen metaller. Prosessen omfatter følgende trinn:
Lasergenerering: Lasersveisemaskiner bruker en laserkilde for å generere en sterkt fokusert lysstråle. De vanligste typene sveiselasere er solid-state lasere, fiberlasere og CO2-lasere.
Strålelevering: Laserstrålen leveres til arbeidsstykket ved hjelp av ulike metoder som speil eller fiberoptiske kabler. Strålen rettes nøyaktig til området som skal sveises.
Fokusering: Laserstrålen passerer gjennom en fokuseringslinse som begrenser og konsentrerer strålen til en liten punktstørrelse. Denne fokuserte strålen bidrar til å oppnå høy energitetthet ved sveisepunktet.
Materialforberedelse: Klargjør metallet som skal sveises, og sørg for at overflatene er rene og riktig justert. Delene er vanligvis klemt eller sikret for å opprettholde ønsket plassering under sveiseprosessen.
Sveiseprosess: Når laserstrålen er nøyaktig fokusert på arbeidsstykket, varmer den høye energitettheten opp metallet, noe som får det til å smelte og danne et smeltet basseng. Varmetilførselen er lokalisert og kontrollert, noe som minimerer termisk forvrengning av det omkringliggende materialet.
Sveiseformasjon: Når laserstrålen beveger seg langs skjøten, stivner det smeltede metallet og det dannes en sveis. Bevegelsen til laserstrålen kan styres av en robotarm eller CNC-system for å følge ønsket sveisebane.
Avkjøling og størkning: Etter at laserstrålen har passert gjennom, avkjøles den varmepåvirkede sonen og det smeltede metallet størkner for å danne en sterk binding mellom sveisematerialene. Egnede kjøleteknikker kan brukes for å kontrollere kjølehastigheten og redusere risikoen for forvrengning eller brudd.